(Denne artikkelen ble sendt til flere aviser. Til min kunnskap ble den bare trykket i Adresseavisen.)

Offentlig byråkratstyrte sentralbanker verden over har den siste måneden satt ned renten og trykket mer penger i håp om å redde finansnæringen og realøkonomien. Men dette er en krise de selv har vært arkitekten bak: Etter 2001 ble styringsrenten over store deler av verden satt kraftig ned for å hindre en resesjon. Resultatet ble en kredittekspansjon der husholdningenes sparerate falt og boligprisene steg kraftig. Lave renter gjør det mer attraktivt å konsumere istedet for å spare. Her hjemme kuttet i tillegg den rødgrønne regjeringen incentivene for privat sparing, særlig i aksjer. Den gode gamle moralen om å tjene penger før man bruker dem, ble plutselig borte.

Resultatet ser vi nå: en kredittboble pga økt pengemengde. Resultatet har blitt en katastrofal ubalanse i økonomien der konsum finansieres med låneopptak og lav eller ingen sparing. Enhver fornuftig person forstår at det ikke er bærekraftig å finansiere konsum via lån. Dette gjelder selvfølgelig for en nasjon også.  

Sentralbankenes medisin på denne boblen er å senke renten (igjen) i et forsøk på å ”redde” økonomien. I USA er styringsrenten på 1,5% mens konsumprisindeksen er på over 5%. Samtidig trykker sentralbankene nye penger ut av luften uten noe substans/verdi bak pengene. Sannsynligheten for at inflasjonen, det verste økonomiske ondet av dem alle som gjør oss fattigere enn vi ellers ville vært, vil tilta litt frem i tid, er meget stor. Krisen ser ut til å ”reddes” med å inflatere verdiene, til skuffelse for de som har vært edruelige i denne kredittskapte boblen. Resultatet blir en ny boble som sannsynligvis blir verre. Her i Norge skjer dette samtidig som kronen svekkes og vi importerer stigende priser via kronekursen. Gjedrem har flere ganger nevnt at Norges Bank ønsker å øke spareraten, men det skal sterk rygg til å bære presset fra media, byråkrater og politikere om at vi må ”reddes” ved å senke renten. Effekten av inflasjon er så lite synlig, den spiser sakte men sikkert av levestandarden og hindrer effektive investeringer, mens bekjempelsen av inflasjon, økt rente, er så altfor synlig. Derfor blir det kortsiktige og populistiske løsninger og problemene skyves under teppet og frem i tid. Det blir svekket tillit til sentralbankene og redusert kjøpekraft, spesielt for pensjonister.