Åpningsordrer

Av Oddmund Grøtte, skrevet 21. januar 2002. Copyright Oddmund Grøtte, 2002

(1. juli 2007: Denne strategien er mer eller mindre blitt "utryddet" nå som elektronisk handel tar over mer og mer av NYSE.)

(Denne artikkelen finner du også i appendiks A i boken Aksjekjøp og daytrading - metode, psykologi, risiko og strategier.)

Denne metoden bruker jeg fordi den er profitabel (selvfølgelig), og den gir meg en ”flying start” ved å komme i gang med tradingen med én gang markedet åpner. Det er svært viktig å få noen handler så tidlig som mulig slik at jeg ikke bare blir sittende å se på når det oppstår muligheter senere på dagen. Det er veldig mange som faller i fellen og hele tiden sitter og venter på at noe skal skje. Derfor er dette en ypperlig metode for å bli kastet ut på dypet med en gang.

Denne metoden er det bare mulig å gjennomføre fordi NYSE har en spesialist som matcher ordrene, og det ikke er et elektronisk marked slik som for eksempel Nasdaq. Her er en kort forklaring av metoden, som forhåpentligvis illustererer hvordan NYSE fungerer:

Ordrer som sendes til spesialisten er basert på hvordan aktørene oppfatter nyheter og hva de tror om kursutviklingen. Særlig i løpet av kvelden og morgenen lokal tid vil det samle seg opp mange ordrer som skal fylles på morgenen når børsen åpner 15.30 norsk tid. Ofte vil det være en stor ubalanse i ordreboken til spesialisten. Denne ubalansen i ordreboken er det jeg spekulerer på når jeg legger inn åpningsordrer. Spesialisten tar kjøps- og salgsordrer og rangerer dem fra lavest til høyest for kjøpsordrene og fra høyeste til laveste ordre for salgsordrene. Spesialisten må prøve å finne det punktet som balanserer ordreboken der tilbud og etterspørsel er i likevekt for å åpne aksjen. Ofte er det ubalanse i tilbud og etterspørsel og ved disse anledningene har spesialisten en tendens til å åpne aksjen så høy eller lavt som mulig. Husk at spesialisten er pliktig til å kjøpe på nedgang og selge på nedgang for hele tiden å lage et marked i aksjen. Når det er ubalanse i åpningen er spesialisten nødt til å ta del i handelen selv. Her er et eksempel:

Spesialisten i IBM har 100 000 aksjer som skal kjøpes med markedsordre, 20 000 som skal selges til markedskurs, 40 000 som skal selges med limit 119,75 og en annen ordre på 100 000 aksjer som skal selges med limit 120 (i virkeligheten er det selvfølgelig mange flere ordrer, men ta dette som et eksempel). Spesialisten kan åpne aksjen hvor han vil så lenge markedsordrene og alle limitordrene som ligger på åpningskursen fylles. Han har i tillegg fordelen av å være den eneste som vet ordreboken. I dette eksemplet er det bare to ordrer som er garantert å bli fylt på åpningsprintet: De to markedsordrene. Spesialisten kan åpne aksjen under 119,75 så lenge han er villig til å selge 80 000 aksjer som oppstår som en følge av ubalansen som er under 119,75 (100 000 minus 20 000, altså de to markedsordrene. Det er ikke nok selgere på det nivået). Hvis spesialisten ønsker å selge 80 000 aksjer som en følge av ubalansen, kan det skyldes at han har aksjer på bok fra gårsdagen som han ønsker å selge, eller at han allerede er short og ønsker å selge for å hindre kursen i å stige. Hvis ikke, gjør han klokt i å åpne aksjen så tett opp til 119,75 dollar som mulig slik at limitordrene som ligger på salgssiden ikke fylles. I dette scenariet må spesialisten selge (gå short) 80 000 aksjer på egen bok for å åpne aksjen med et åpningsprint på for eksempel 119,74 med 100 000 aksjer. Etter at dette er gjort kan for eksempel kjøper og selgerkursen være følgende: 119,5 – 119,75 der spesialisten er kjøperen for å kjøpe tilbake aksjene han solgte short. Spesialisten håper da at limitordrene på 119,75 og 120 senkes som en følge av at de gikk glipp av åpningsprintet.

Et annet scenario, og kanskje mer sannsynlig, er at spesialisten åpner IBM på 119,99. Da får spesialisten hjelp av de 40 000 aksjene som ligger til salg på 119,75. Da blir det 40 000 mindre aksjer for spesialisten å fylle slik at han slipper unna med 40 000 aksjer som må shortes, ikke 80 000 som i det første eksemplet. Om alt skulle gå galt for ham har han fordelen av å kunne kjøpe tilbake aksjene på 120 der det ligger 100 000 aksjer til salgs. I dette tilfellet vil markedsordren på å kjøpe 100 000 aksjer bli fylt på 119,99. De 20 000 som selges med markedsordre fylles også på det nivået. Verdt å merke er at han eller hun som ville selge på 119,75 faktisk får solgt posten på 40 000 aksjer på 119,99. Det er 24 cents forbedring av ordren. ”Ubalansen” på 40 000 aksjer tar spesialisten på egen bok. Her ser vi at selgerne hadde en fordel fordi det var større kjøpsinteresse. Etter dette vil spesialisten prøve å lage et marked som frister selgeren på 120 dollar til å selge lavere slik at spesialisten kan kjøpe tilbake aksjene han solgte short med gevinst. Markedet ville sannsynligvis blitt 119,75 – 120. Legg merke til at spesialisten åpnet aksjen så høyt han kunne. Spesialisten kunne like gjerne åpnet aksjen på 119,8 som på 119,99, gitt ordrene han hadde (mangel av selgere mellom 119,75 og 120). Men når han selger short vil han selvfølgelig gjøre dette høyest mulig.

Det er også en tredje mulighet for spesialisten. Det er å åpne aksjen på 120 dollar slik at han unngår å ta del i handelen selv. I dette tilfellet ville alle markedsordrene bli fylt på 120, selgeren på 119,75 ville blitt fylt på 120, og selgeren på 120 ville fått solgt 40 000, med fortsatt 60 000 til salgs på 120.

Ut fra dette er det enkelt å forstå at spesialisten har en stor fordel når han åpner aksjen. Han er den eneste som har oversikten over ordreboken og vil selvfølgelig åpne aksjen der det er gunstigst for ham ved å finne det ideelle nivået (for ham). Typisk er det et nivå der han kan tjene penger, som til syvende og sist er viktig for at markedet skal fungere. Nettopp denne ubalansen i ordreboken er det mulig å profittere på ved å trade på samme side som spesialisten. For mange virker det unaturlig at spesialisten skal ha så store fordeler, men i perioder med stor turbulens er han en naturlig selger eller kjøper og påtar seg stor risiko. Noen spesialister gikk over ende ved krakket i 1987 når alle ville selge og spesialisten var eneste kjøper.

I eksemplet over er det alternativ to som er det mest optimale for spesialisten. La oss se litt nærmere på dette eksemplet. Her ble aksjen åpnet på 119,99 og markedet rett etterpå var en kjøper på 119,75 og en selgerkurs på 120. Hvis du lå inne som selger på 120 dollar, ville du senke selgerkursen når du opplevde ikke å bli fylt? Ville det forandre din mening når du ser at aksjen åpner en dollar høyere oppe enn sluttkursen i går? Hva hvis det kommer en annen trader og senker selgerkursen til 119,9? Ville du senke limitkursen på aksjene du vil selge? Hvis du svarer ja på dette, så er det akkurat det samme de fleste ville gjort. Aksjen er åpnet såpass høyt at dette har lokket frem en del nye selgere. Du reagerer også på akkurat den måten spesialisten vil at du skal reagere: Det kommer flere selgere på banen slik at han kan få kjøpt tilbake aksjene han er short billigere. Ikke nok med det, selgeren som steppet inn på 119,9 kan like gjerne være spesialisten som legger inn en stor ordre om å selge nettopp for å gjøre aksjen tilsynelatende ”svak”. Selvfølgelig kan det være en reell ordre, men det er det bare spesialisten som vet. Det er din oppgave å avgjøre om spesialisten bløffer eller om det er virkelige ordrer som ligger inne. Du må i hvert fall ha klart for deg at spesialisten har en mye større fordel enn du noensinne vil få som trader. Det er spesialisten som sitter med kortene tett til brystet og du må avsløre hans spill. Det viktigste ved åpningen er å være på samme side som spesialisten. Da har du en stor edge. Åpningen er trolig spesialistens beste mulighet til å gjøre penger i løpet av dagen. Han har mange flere ordrer enn vist i eksemplet ovenfor, noe som lett gjør at han kan bevege aksjen.

Hvordan er det mulig å profittere på dette i praksis? Nedenfor skal jeg kort redegjøre for hvordan jeg legger inn ordrer. For å være på spesialistens side ved åpningen må jeg selge (shorte) når det aksjen viser styrke, og kjøpe når aksjen viser svakhet. Jeg går frem som følger:

Det første jeg gjør er å beregne hvor mye markedet åpner opp eller ned. Det gjør jeg ved å beregne teoretisk verdi for S&P 500 futures (beskrevet i kapittel 6 om daytrading) og sammenligne dette mot hvor futures trader 15 minutter før åpning. Er teoretisk verdi 1100 og futures handles på 1105, er det fem poeng over teoretisk verdi, noe som tilsier at markedet åpner opp omtrent 0,45 prosent. Hvis IBM stengte på 120 dollar i går, tilsier dette en teoretisk åpning på 0,45 prosent opp, noe som i dette tilfellet blir 55 cents opp, altså 120,55 dollar. Det er mitt utgangspunkt for der IBM vil åpne. Det er selvfølgelig umulig å vite på hvilket nivå aksjen åpner, men dette er mitt utgangspunkt.

Jeg ønsker ikke å bli truffet på de åpningene som ligger rundt teoretisk verdi. Jeg vil ha de åpningene som enten er høye eller lave der jeg vet at jeg har en edge. Derfor bruker jeg et filter på én dollar som gjør at jeg luker ut de åpningene der jeg mener at jeg ikke har noen edge. I tilfellet her i IBM betyr det at jeg legger inn en kjøpsordre på 120,05 dollar (en halv dollar lavere enn teoretisk verdi) og en shortsalgordre på 121,05 dollar (en halv dollar over teoretisk verdi. Hvis IBM åpner utenfor intervallet 120,05 til 121,05, blir jeg fylt – garantert. Åpner aksjen på 119,5 fylles min kjøpsordre på 119,5 ikke på limit 120,05. Åpner aksjen på 121,3, fylles min shortordre på 121,3 og ikke på limit 121,05. I forhold til en elektronisk børs er dette en stor fordel. På en elektronisk børs ville jeg blitt fylt på mine limitordrer, mens jeg på NYSE kan oppnå prisforbedringer. Prisforbedringene skjer på grunn av de store institusjonelle ordrene som må fylles.

På de aksjene som er over 70 dollar bruker jeg et filter på én dollar, mens filteret senkes til 0,8 for de aksjene som er under 70 dollar. De gangene markedet enten åpner mye opp eller ned med mer enn én prosent, bruker jeg et filter på én dollar i alle aksjene.

Jeg har et utvalg på 14 aksjer som jeg legger inn ordrer på hver dag, totalt 28 ordrer. I snitt blir jeg truffet mellom tre til fire ganger per dag. Ordrene som legges inn er ”opening only” og kanselleres automatisk med én gang aksjen åpner så fremt jeg ikke blir fylt. Det er ikke noe poeng å bytte aksjer hele tiden. Jeg vil ha aksjer som jeg ”kjenner” slik at jeg kan reagere kjappere på bevegelser i aksjen. Hver spesialist har sin måte å fylle ordrer og bevege aksjen på. For eksempel åpner alltid IBM noen sekunder etter åpning, mens for eksempel AOL ikke åpner før noen minutter senere. Derfor er jeg tro mot mine aksjer i minst én måned da jeg har en oppsummering av alle mine kandidater. Noen aksjer er det enklere å tjene penger på enn andre. For eksempel er Coca-Cola (KO) en av de aksjene som er vanskeligst i mitt utvalg, mens IBM (IBM) er den suverent beste. 

Dette er ikke en helt mekanisk metode. For eksempel utelater jeg aksjer dersom det er signifikante nyheter i aksjen den aktuelle dagen. Hvis IBM presenterte kvartalstall torsdag etter børs, legger jeg ikke inn ordrer i aksjen fredag morgen. Min erfaring er at nyheter forkludrer metoden.

Det enkleste med metoden er å bli fylt. Når det gjelder exit tar jeg dette på erfaring ved å lese markedet og den aktuelle aksjen. Det er exit som teller. Typisk target er mellom 10 til 30 cents.

Det viktigste for meg er å begrense tapene. Det er det eneste jeg tenker på: Hvor mye kan jeg tape? Gevinstene vil komme av seg selv så lenge jeg begrenser tapene. Gevinstene er det som bekymrer meg minst. Jeg vet at metoden er profitabel så lenge jeg unngår de store tapene. Helst skal aksjen gå min vei med en gang. Hvis aksjen printer mot min posisjon med mer enn fem cents, selger jeg posisjonen øyeblikkelig med markedsordre. Det er sjelden jeg sitter på en aksje mer enn fem minutter. Det betyr at klokken 15.40 er jeg stort sett ferdig med åpningsordrene. Rasjonalet bak metoden er jo at spesialisten skal ta aksjen ned igjen om den åpner opp, og ta aksjen opp om den åpner ned. Da nytter det ikke å være grisk, men ta det som markedet gir meg. Går posisjonen mot er det et tegn på svakhet, at spesialisten har feilvurdert (eller at spesialisten lurer meg) eller ganske enkelt at spesialisten ikke er del i handelen. Blir jeg fylt og aksjen printer to til tre ganger mot meg, nøler jeg ikke med å selge bare ti sekunder etter at jeg ble fylt. Noen ganger sitter jeg lengre, også litt avhengig av hvilken vei futures går.  Etter beste evne prøver jeg å legge inn limitordre for å slippe å betale spreadet. Det enkleste er å selge på stigende kurser, ikke fallende. Dette er den eneste risk management jeg har. Dette er noen meget hektiske minutter, der jeg noen ganger blir fylt i så mange aksjer at det ikke er like lett å holde oversikten. Fire posisjoner er det jeg klarer å overvåke samtidig, så de gangene jeg blir fylt i flere aksjer blir det litt Texas og pulsen slår raskt. Men det er greit så lenge jeg er på spesialistens side.

Er dette så en enkel metode for å tjene penger? Nei, den krever erfaring og riktig exit. 80 prosent av handlene mine er med gevinst. Exit’en er ikke mekanisk og følgelig er dette noe som jeg må lære selv ved å lese ”tape’en”. Det eneste som kan læres er entry og justering av filteret.

Jeg legger inn ordrer i følgende aksjer (per 22. juni 2002):

Denne listen er ikke endelig, men jeg gjør minst én endring per måned ved å bytte ut et selskap.