Statsminister Kjell Magne Bondevik er jublende glad over at WTO-forhandlingene i Cancun gikk i vasken. Nå er norsk landbruk (og distriktene) "reddet" (selv om vi i fremtiden vil oppleve stadig færre bønder uansett). Samtidig kan vi lese om byråkrater fra både rike og fattige land som skylder på hverandre om hvorfor det ikke ble noen avtale. Slik galskap blir ofte resultatet når politikernes eneste oppgave er å beskytte særinteresser i stedet for å tenke helhetlig (og moralsk). Betydningen av frihandel for verdiskaping og påfølgende økt levestandard, både for rike og fattige land, er bevist så ettertrykkelig at man må være temmelig ignorant for ikke å forstå dette. The Economist, trolig verdens beste avis,  sier det slik i lederartikkelen 20. september:

Great news from Cancun? What scandalous rubbish. The failure sprang not from principle, nor even from intelligent calculation, but from cynicism, delusion and incompetence. It is going to leave most people in the world worse off - and, without a doubt, those who will suffer worst are the world's poor.

Klar tale fra The Economist, altså. Men viktigere enn det økonomiske er det moralske aspektet: Hvorfor skal myndigheter i alle verdens land legge hindringer i veien for en av de viktigste mennesekrettighetene, nemlig å ha samkvem/handel med hvem du måtte ønske? Hvis jeg vil kjøpe varer av en bonde fra Ukraina i stedet for Vinstra, må jeg få lov til det. Hvorfor skal andre bestemme hva jeg skal gjøre? Dette er en av de mest grunnleggende mennskerettigheter! Da har vi gått vekk fra Thomas Jefferson sitt ideal om at staten skal eksistere for oss, og ikke omvendt, slik det i altfor mange tilfeller fungerer i dag.