|
Hva er kapitalisme? |
|
Av Oddmund Grøtte. Copyright Oddmund Grøtte, 2004. Skrevet 20. mars 2004. |
"Does a social system recognize individual rights?...Does a social system ban physical force from human relationships?....Is man a sovereign individual who owns his own person, his mind, his life his work and his products - or is he the property of the tribe (the state, the society, the collective) that many dispose of him in any way it pleases, that may dictate his convictions, prescribe the course of his life, control his work and expropriate his products? Does man have the right to exist for his own sake - or is he born in bondage, as an indentured servant who must keep buying his life by serving the tribe but can never acquire it free and clear?....The recognition of individual rights entails the banishment of physical force from human relationships...Capitalism is a social system based on the recognition of individual rights, including property rights, in which all property is privately owned....In a capitalist society, all human relaionships are voluntary. Men are free to cooperate or not, to deal with one another or not, as their own individual judgements, convictions, and interests dictate."
- Capitalism: The Unknown Ideal, Ayn Rand (side 18 og 19)
Dessverre er det svært mange som forbinder noe negativt med kapitalismen, og kapitalismen får urettmessig skylden for mye av verdens elendighet. Likevel er det relativt få som har en grunnleggende forståelse av hva som ligger bak kapitalismen; dens filosofi, etikk og moral. Grunnstenene i kapitalismen bygger på følgende:
Kapitalisme handler om individualisme, mens sosialisme handler om kollektivisme. Det er altså to diametralt forskjellige filosofier. Mens den rasjonelle egoismen dominerer kapitalismen, er det altruismen som er grunnleggende for sosialismen. Kapitalismen bygger på eiendomsretten. Dette systemet er ikke et anarki uten stat, men med en minimumsstat som en frivillig støtter opp om økonomisk. Kapitalistene jobber for seg selv, mens sosialistene jobber for andre (tilsynelatende). En altruist nedprioriterer egne behov og ønsker og istedet ofrer seg for andre. I store deler av verden anses det som mye mer moralsk riktig å ofre seg selv for andre menneskers behov og ønsker, også i Vesten som har størst grad av kapitalisme. Hvorfor? Årsaken skyldes ganske enkelt at det anses som mer edelt å være altruist en rasjonell "egoist". Det å gi anses som mer moralsk høyverdig enn det å produsere, selv om alt som gis må produseres først.
En meget god forklaring av kapitalismen finner du her.
Forskjellen på kapitalisme og altruisme kan kort forklares slik: Dersom du er historielærer og elsker å undervise i faget, så jobber du som lærer på grunn av rasjonell egoisme. Høyst sannsynlig vil du være en meget god lærer, ingenting er bedre enn glede i det man gjør. Dersom du ikke er spesielt glad i historie og heller ikke er spesielt glad i undervise, men gjør det bare fordi det er "behov" for det, så gjør du det av pga altruisme. Sistnevnte lærer vil neppe gjøre en like god jobb som læreren som gjør det kun av egeninteresse. Egoisten blir nyttig, altruisten gjør mer skade enn gagn.
Alle mennesker er mål i seg selv, og har en rett til å leve sine egne liv slik de selv vil. Ingen kan tvinge deg til å jobbe for andre menneskers mål og behov. Det hviler på rasjonell egeninteresse, hvor individet styres av lojaliteten til det beste i seg selv og ambisjonen om å forbedre sitt liv. Kapitalismen er det eneste samfunnssystemet som anerkjenner denne retten. Som følge av dette forbyr kapitalismen all bruk av tvang i mellommenneskelige forhold. All politikk/filosofi på venstresiden har som utgangspunkt at mennesker skal tvinges til mål satt av andre. Tvang forhindrer mennesker i å gjøre hva de selv vil. Selvsagt skal kapitalistisk frihet eksistere innenfor en rettsstat, der din frihet ikke kan krenke en annens frihet/rettighet. Kapitalismen er derfor det eneste systemet som utelukkende baseres på frihet. Tvang forekommer ikke. Alle er frie mennesker og kan benytte seg av de muligheter som finnes uten at det legges begrensninger og de er frie til å beholde det de tjener/produserer. Det er nettopp denne delvis friheten som er årsaken til velstanden vi finner i Vesten. Dessverre er det på venstresiden aksept for at tvang kan brukes på produktive mennesker. Dette er mangel på respekt for frihet. Som en følge av friheten vil produktivt arbeid blomstre, noe vi alle høster fruktene av. Det er heller ingen grunn til å anta at rasjonelle egoister skulle bli noe spesielt kyniske. Allerede i dagens samfunn, hvor man allerede har blitt "frarobbet" mesteparten av sin produktive virksomhet, så bidrar mange frivillig til velferd. I kapitalismen vil levestandarden øke svært mye, og man har råd til å gi mer penger til velferd dersom man ønsker dette.
I en fri verden vil mennesker bare ha å gjøre med hverandre dersom de gjensidig kan oppnå fordeler ved det (bortsett fra frivillig velferd, som er i den enkeltes egeninteresse). All handel er en vinn-vinn situasjon. Så lenge noe gjøres frivillig er det ingen som blir "utbyttet". Afrika er ikke fattig pga av vi er rike i Vesten (Tror noen at levestandarden øker i Afrika dersom vi i Vesten slutter arbeid og handel?). Økt globalisering og samkvem vil derfor øke levestandarden i fattige land og gjøre verden mer lik, ikke øke forskjellene som mange feilaktig påstår.
Relevante artikler: