“So you think that money is the root of all evil?…Have you ever asked what is the root of money? Money is a tool of exchange, which can’t exist unless there are goods produced and men able to produce them. Money is the material shape of the principle that men who whish to deal with one another must deal by trade and give value for value. Money is not the tool of the moochers, who claim your product by tears, or of the looters, who take it from you by force. Money is made possible only by the men who produce…But you say that money is made by the strong at the expense of the weak? What strength do you mean? It is not the strength of guns or muscles. Wealth is the product of man’s capacity to think. Then is money made by the man who invents a motor at the expense of those who did not invent it? Is money made by the intelligent at the expense of the fools? By the ambitious at the expense of the lazy? Money is made – before it can be looted or mooched – made by the effort of every honest man, each to the extent of his ability. An honest man is one who knows that he can’t consume more than he has produced.”

 - Atlas Shrugged av Ayn Rand, side 380-381 (hele monologen kan du lese her)

Hvor ofte hører vi ikke at penger er roten til alt ondt? Men som vanlig baserer dette seg på feilaktige fakta. Penger er faktisk en vesentlig årsak til vår velstand i dag. Uten penger ville det vært færre varer og tjenester å bytte og følgelig lavere levestandard.

For å forstå nytteverdien av penger er det viktig å forstå noen økonomiske prinsipper. Dette baserer seg på arbeidsdelingen som har oppstått gjennom logiske og rasjonelle beslutninger gjennom flere århundrer, det som Adam Smith i 1776 kalte ”division of labour”. Smith oppdaget den vesentlige rollen som behovet for byttehandel har, og han forklarte dette som en grunnleggende drivkraft hos mennesket. Den er felles for alle mennesker og forekommer ikke hos noen annen dyreart. Ingen har noensinne sett en hund bytte et ben med en annen hund, skriver Smith humoristisk på side 14 (1994 Modern Library Edition).

La oss ta et forenklifisert eksempel på arbeidsdelingen:

Knut og Pål produserer begge grønnsaker og kjøtt. Knut er dyktig til å dyrke grønnsaker og mindre dyktig til å produsere kjøtt, mens Pål er dyktig til å produsere kjøtt og mindre dyktig til å dyrke grønnsaker. Knut dyrker ett tonn grønnsaker, men produserer bare et halvt tonn kjøtt. Pål, derimot, klarer bare å dyrke et halvt tonn grønnsaker, men produserer ett tonn kjøtt. Knut legger merke til at Pål er mindre heldig med grønnsakene hvert år, men er misunnelig på hans evne til å produsere kjøtt. Men hva om de begge spesialiserer seg på hvert sitt område? Knut er fascinert med tanken og forslår dette overfor Pål. Hva om de bare produserer en vare hver og deler broderlig overskuddet seg i mellom? Etter en tenkepause går Pål med på forslaget. Ett år senere deler de produksjonen likt: Knut har dyrket 2,5 tonn grønnsaker og Pål har produsert to tonn kjøtt. Begge kommer bedre ut av situasjonen enn de gjorde tidligere. Begge får 1,25 tonn grønnsaker og ett tonn kjøtt, altså adskillig mer enn for ett år siden. På grunn av arbeidsdeling blir altså kaken større. Spesialisering, interesser, motivasjon, flid og mer rasjonelle produksjonsmetoder er en naturlig følge av arbeidsdeling.

Men å bytte vare mot vare er tungvint, og dette har frembragt et felles bytte for varer som alle har tillit til: penger. Slakteren tar med seg kjøttet til markedet og bytter det for penger, etterpå drar han til bakeren og smeden og bytter til seg varer for pengene han byttet til seg på markedet. Denne arbeidsdelingen (med penger) er typisk mye mer avansert i de rike og økonomisk og politisk frie vestlige land enn i for eksempel Afrika. Bare ved å arbeide riktig og rasjonelt kan velstand skapes for å skape en større kake. For 200 år siden måtte 95% av befolkningen jobbe for å fremstille mat, nå er det mindre enn 5% som gjør det samme. Dette har frigjort arbeidskraft til å fremstille andre varer og tjenester, noe som har ført til økt levestandard (og penger er en vesentlig årsak til mer arbeidsdeling og effektivitet). For å bytte varer og tjenester effektivt trenger vi penger. Uten penger blir det produsert færre varer og tjenester, og dette medfører mindre velstand for oss alle: Det blir en mindre kake å fordele. Penger er med andre ord helt essensielt for å hindre fattigdom. Verden er full av eksempler på totalitære regimer der levestandarden har sunket drastisk der naturalhusholdning ble innført, blant annet i Kambodsja der naive idealister tvang innbyggerne til å avskaffe pengesystemet. 

Filosofen John Stuart Mill skrev følgende om penger i Principles of Political Economy, volume 2, side 9:

"There cannot, in short, be intrinsically a more insignificant thing, in the economy of society, than money; except in the character of a contrivance for sparing time and labour. It is a machine for doing quickly and commodiously…”