Dette er overskriften i en artikkel i siste nummer av The Economist. På grunn av stadig fallende sysselsetting i produksjonsrettet virksomhet i Vesten, argumenterer The Economist hvorfor det er sannsynlig at subsidier til industri og produksjon vil øke i tiden fremover:

....after years of silence on this hoariest of economic fallacies—that manufacturing is something special—the alarm bells are now ringing louder than ever..... In Japan, politicians decry the “hollowing out” of Japanese manufacturing, as large-firm production seems to flee offshore. In Europe, the French are normally stoutest in defence of their national champions. But Germany is newly fierce; its chancellor, Gerhard Schröder, has picked a fight with the European Commission, denouncing its “anti-industrial bias” as it seeks to stop subsidised state loans and other favours for German industry... In the 1980s, the enemy was Japan: now it is China. “Walk around Wal-Mart,” says Jack Smith, until this spring chairman of General Motors, “and it looks as if everything is made in China.”

Vi får sikkert høre de samme tåredryppende historiene i Norge om hvor tragisk det er at at industrien "nedlegges" (som selvfølgelig ikke er tilfelle). Flere jobber nå i tjenesteytende sektor fordi det produseres så mye mer rasjonelt nå enn det er gjort tidligere. Denne grafen illustrerer hvorfor vi har oppnådd slik velstand gjennom århundrene: stadig effektiv produksjon som frigjør arbeidskraft til å produsere nye ting/tjenester:

Siden 1970 er altså industriproduksjonen i G7 mer enn doblet mens antall ansatte har falt. Som vanlig er det mangel av fakta, eller ønsket om ikke å vite eller evaluere fakta, som driver diskusjonen. Grafen illustrerer at det overhodet ikke er noe galt med produksjonen i den vestlige verden. Vi produserer som aldri før. Bare siden 1992 har produksjonen steget 50% i USA. Det som selvfølgelig ingen liker (særlig politikere og særinteresser), er at antall ansatte er falt. I 1947 var 35% ansatt i industriproduksjon i USA, mens tallet nå er bare 12%. Med fallende sysselsetting og stigende produksjon, har USA opplevd en enorm produktivitetsvekst. Dette er bra! Kun ved å produsere mer rasjonelt og effektivt kan levestandarden økes. Om man jobber med service eller industri bør være av underordnet betydning.