Hver gang når det er noe som er "uønsket", for eksempel at nødvendighetsvarer stiger i pris, er både folk og politikere frempå og vil regulere. At noen tjener penger på det som er nødvendig er amoralsk og forferdelig. Da tar det ikke lang tid før en ny lovregulering ser dagens lys. Problemet er at regulering fører til mange negative effekter som er langt verre enn det som er det egentlige målet. Ønsket fra politikerne er bestandig å styre enten tilbud eller etterspørsel, altså ønsker de å endre en "økonomisk lov". Hvorfor politikere tror at de kan oppheve økonomiske lover er en gåte, vi har aldri vært vitne til at politikere har ønsket å endre for eksempel en naturlov. Akkurat som det er lover i naturen, er det lover i økonomien. Å klusse med dette fører sjelden frem (og gir som regel alvorlige bivirkninger).

La meg vise dette ved et hypotetisk eksempel (logikken gjelder for et hvilket som helst produkt eller tjeneste):

Boligprisene har steget enormt i tettbygde strøk, og fra venstresiden ropes det om usolidariske profittjagende utleiere som utbytter stakkars leietagere og kjøpere. Dette må det gjøres noe med, og det enkleste er å sette et tak på hva utleiere kan kreve i leie. Taket settes selvfølgelig lavere enn den fæle markedsprisen. Dette er hva som vil skje:

Etterspørsel: Som en følge av at prisen er regulert ned, vil etterspørselen øke. Synker husleien fra 5000 kroner til 4000 kroner, vil dette medføre at flere som bor sammen ser seg råd til å flytte til et eget sted. Samtidig vil de som bor i kollektiv trenge færre personer for å dekke den månedlige kostnaden. Følgelig vil det etterspørres flere leiligheter.

Tilbud: Det som kanskje er verre enn at etterspørselen øker, er at tilbudet vil falle. De som tidligere var villige til å leie ut leiligheten for 5000 kroner, ser ikke seg tjent med å leie ut til 4000 kroner. De marginale utleierne vil ganske enkelt ikke leie ut mer, vurdert etter kostnader og bryderi. Antall nybygg vil også falle som en følge av at avkastningen faller. 

Forfall: På grunn av at leien er regulert (kostnadene er jo ikke regulert), er det ikke lønnsomt å vedlikeholde eller bygge nytt. Følgen blir forfall. Reis til New York og du ser utviklingen i boligmassen i de regulerte områdene. Forslummingen er total. 

Svart marked: Regulering fører til et svart marked fordi markedet er i ubalanse. I New York er mye av boligmarkedet regulert. I deler av byen er det et tak på hvor mye utleierne kan kreve, og selvfølgelig er maksprisen langt under det som et fritt marked ville gitt (Forfengelighetens Fyrverkeri av Tom Wolfe beskriver ypperlig dette regulerte markedet). Når det er stor forskjell på tilbud og etterspørsel, vil det automatisk føre til et "svart marked", slik som for eksempel på store konserter. Slik er det i New York. Leien er for eksempel regulert til 400 dollar per måned, men mange er villige til å betale 700 for leiligheten. Følgelig er det mange som står oppført som leier, men som ikke bor der. De leier til 400 dollar og fremleier til 700 dollar til en annen person. Mellomlegget på 300 dollar er ren gevinst. Mange vil selvfølgelig kalle fremleierene snyltere og amoralske. 

Konklusjon: Vi får altså en mye verre situasjon enn tidligere. Etterspørselen øker og tilbudet minker. Flere havner på gata og finner ikke rom å leie. Stikk i strid med det som var intensjonen. Men hva skal til for å skape billigere boliger? Det er selvsagt å senke kostnadene ved å bygge. Avgifter, skatter, lover og regler spiser svært mye av kostandene. Blir mye av dette borte vil automatisk kostandene falle. En annen ting er jo at store deler av tilbudssiden i for eksempel Oslo er gitt. Ikke skal det bygges i marka, ikke skal det bygges høyere og fortetting må for all del unngås. Samtidig med at det flytter flere inn enn ut, må følgelig prisene stige som en følge av dette. Det er enkel resonnering.

En annen ting som er vel så viktig er det moralske aspektet ved regulering. Vi kan dedusere (og erfare) at regulering er et håpløst system rent økonomisk. Men enda viktigere er det at regulering av husleien er amoralsk. Hvorfor? Som eier av en leilighet bør du stå fritt til å gjøre hva du vil med den. Regulering av leie er tvang. Politikere eller myndigheter har ingen rett til å bestemme hva du skal kreve for å leie ut. Privat eiendomsrett er grunnleggende for å skape velstand. Staten har juridisk rett til å regulere, men ikke moralsk. Slaveriet i USA var juridisk forankret, men det var ikke moralsk av den grunn. Eiendomsrett er en basis menneskerett. Ayn Rand skrev: “Without property rights, no other rights are possible. Since man has to sustain his life by his own effort, the man who has no right to the product of his effort has no means to sustain his life. The man who produces while others dispose of his product, is a slave.” Argumentet om at utleier er egoistisk og bare ønsker høyere leie, er ikke mer egoistisk enn at leier ønsker billigst leie.