|
Hvorfor er noen land rike og andre fattige? |
|
Av Oddmund Grøtte, skrevet 18. juli 2004. Copyright Oddmund Grøtte, 2004. |
Hvorfor er noen rike land rike og andre fattige? Det er mye synsing omkring dette emnet og svært lite konstruktive debatter. Typisk går diskusjonen på hva man TROR og ikke på empiriske fakta. Selvfølgelig er årsakssammenhengen komplisert, men i mine øyne skal man være rimelig dogmatisk om ikke noen av disse forholdene er sterke årsaker: privat eiendomsrett (stor grad av kapitalisme), politisk/økonomisk frihet og stabilt styresett. Harvard professor David S. Landes har skrevet en meget godt dokumentert bok kalt The Wealth and Poverty of Nations - Why Some Are so Rich and Some so Poor. Det er en god del år siden boken ble utgitt, men den er like aktuell for det. Jeg leste den i juni, og jeg anbefaler de som er interessert i emnet å lese den. Den er noe tung, det må innrømmes, men argumentene er meget godt dokumentert. En annen svakhet er en del unødvendige digresjoner i annethvert kapittel. I tillegg er boken etter min mening noe usystematisk og det er litt vanskelig å finne den røde tråden noen ganger. Men dette veies opp av de gode argumentene.
I kapittel 15 - Britain and The Others - kommer Landes med noen punkter som på en god måte oppsummerer hans hovedpoeng gjennom hele boken: det er de landene som har den mest rasjonelle kulturen som vil bli rikest og de som satser der de har et komparativt fortrinn. De som har litt økonomisk forståelse forstår at velstand må skapes. Og velstand er kun et resultat av arbeidet som nedlegges. Det betyr ikke nødvendigvis at vi må jobbe ekstremt mye (men det er et pluss), men at vi må jobbe riktig. Norge er et av de mest produktive landene i verden, ikke på grunn av vår arbeidsmengde, men pga av vår moderne teknologi som gir produktivitetsgevinster, dvs at vi produserer rasjonelt og frigir arbeidskraft til å produsere mer (og andre varer og tjenester) jo mer produktive vi blir.
Jeg oppsummerer med bokens konklusjoner om hvorfor noen land er rikere enn andre (sitert fra side 217):