Hvorfor er noen land rike og andre fattige?

Av Oddmund Grøtte, skrevet 18. juli 2004. Copyright Oddmund Grøtte, 2004. 

Hvorfor er noen rike land rike og andre fattige? Det er mye synsing omkring dette emnet og svært lite konstruktive debatter. Typisk går diskusjonen på hva man TROR og ikke på empiriske fakta. Selvfølgelig er årsakssammenhengen komplisert, men i mine øyne skal man være rimelig dogmatisk om ikke noen av disse forholdene er sterke årsaker: privat eiendomsrett (stor grad av kapitalisme), politisk/økonomisk frihet og stabilt styresett. Harvard professor David S. Landes har skrevet en meget godt dokumentert bok kalt The Wealth and Poverty of Nations - Why Some Are so Rich and Some so Poor. Det er en god del år siden boken ble utgitt, men den er like aktuell for det. Jeg leste den i juni, og jeg anbefaler de som er interessert i emnet å lese den. Den er noe tung, det må innrømmes, men argumentene er meget godt dokumentert. En annen svakhet er en del unødvendige digresjoner i annethvert kapittel. I tillegg er boken etter min mening noe usystematisk og det er litt vanskelig å finne den røde tråden noen ganger. Men dette veies opp av de gode argumentene.

I kapittel 15 - Britain and The Others - kommer Landes med noen punkter som på en god måte oppsummerer hans hovedpoeng gjennom hele boken: det er de landene som har den mest rasjonelle kulturen som vil bli rikest og de som satser der de har et komparativt fortrinn. De som har litt økonomisk forståelse forstår at velstand må skapes. Og velstand er kun et resultat av arbeidet som nedlegges. Det betyr ikke nødvendigvis at vi må jobbe ekstremt mye (men det er et pluss), men at vi må jobbe riktig. Norge er et av de mest produktive landene i verden, ikke på grunn av vår arbeidsmengde, men pga av vår moderne teknologi som gir produktivitetsgevinster, dvs at vi produserer rasjonelt og frigir arbeidskraft til å produsere mer (og andre varer og tjenester) jo mer produktive vi blir.

Jeg oppsummerer med bokens konklusjoner om hvorfor noen land er rikere enn andre (sitert fra side 217): 

  1. Knew how to operate, manage, and build the instruments of production and to create, adapt, and master new techniques on the technological frontier.
  2. Was able to impart this knowledge and know-how to the young, whether by formal education or apprenticeship training.
  3. Chose people for jobs by competence and relative merit; promoted and demoted on the basis of performance.
  4. Afforded opportunity to individual or cellective enterprise; encouraged initiative, competition, and emulation
  5. Allowed people to enjoy and employ the fruits of their labor and enterprise.
  6. Secure rights of private property, the better to encourage saving and investment.
  7. Secure rights of personal liberty - secure them against both the abuses of tyranny and private disorder (crime and corruption).
  8. Enforce rights of contracts, explicit and implicit.
  9. Provide stable government, not necessarily democratic, but itself governed by publicly known rules (a government of laws rather than men). If democratic, that is, based on periodic elections, the majority wins but does not violate the rights of the losers; while the losers accept their loss and look forward to another turn at the polls.
  10. Provide responsive government, one that will hear complaint and make redress.
  11. Provide honest government, such that economic actors are not moved to seek advantage and privilege inside or outside the marketplace. In economic jargon, there should be no rents to favor and position.
  12. Provide moderate, efficient, ungreedy government. The effect should be to hold taxes down, reduce the governments claim on the social surplus, and avoid privilege.