Jeg har nettopp hatt fornøyelsen av å lese For Good and Evil: The Impact of Taxes on the Course of Civilization av Charles Adams. Adams har tatt for seg "skattens historie" helt fra Romerriket og frem til i dag. Det er liten tvil om at skattlegging har hatt meget stor betydning for utviklingen - på godt og vondt - og Adams gjør et meget bra forsøk på å oppsummere dette. Såvidt meg bekjent er det gjort få forsøk på å forklare hvilken innvirkning skatten har hatt for kultur og historie, egentlig ganske utrolig med tanke på hvor stor betydning dette har for hvert enkelt individ.

Adams legger ikke skjul på at historien viser ganske klart at perioder med oppgang og vekst skjer i perioder med lav skattlegging. Lav skattlegging fører til økte investeringer og økt produksjon av varer og tjenester (og følgelig økt velstand). Økt skattlegging fører til mindre produksjon, det blir økt fokus på å komme seg unna skattlegging, The Prime Movers flytter (brain-drain) og følgelig faller velstanden eller fører til atskillig lavere vekst. Ifølge Adams er det mange empiriske eksempler på dette: fremveksten av Romerriket og Nederlands og Spanias storhetstid skjedde i perioder med lave skatter. Vi har sett det samme i de asiatiske "tigrene" og ikke minst nylig i Irland som i løpet av et par tiår har gått fra å være det fattigste landet i EU til å bli blant de rikeste ved å liberalisere og deregulere. Men når skattleggingen ikke harmonerer med det befolkningen finner akseptabelt, faller velstanden. Et godt eksempel på det er for eksempel etterkrigstiden England der rasjoneringer til "befolkningens beste" gjorde at for eksempel mer liberale Vest-Tyskland fosset forbi i levestandard på kort tid. Endringene i England ble ikke endret før Thatcher satte i gang privatiseringer på 80-tallet. (Lykkens Land av Nevil Shute forklarer meget godt hvor dårlig det faktisk var i England etter 2. verdenskrig.) Adams observasjoner passer meget godt til den meget tydelige forskjellen på velstanden mellom lukkede og åpne samfunn: kun land som har politisk og økonomisk frihet øker velstanden. (En liten digresjon: jeg anbefaler sterkt å lese De som beveger verden (Atlas Shrugged) av Ayn Rand, som nettopp omhandler dette. I en verden som stadig reguleres for å skape et mer "rettferdig" og egalitært samfunn, vil de produktive bukke under og alle - fattige som rike - vil lide som en følge av dette.) Jeg siterer fra "kapitalismens bibel", The Wealth of Nations, av Adam Smith:

"An inquisition into every man’s private circumstances, and an inquisition which, in order to accommodate the tax to them, watched over all the fluctuations of his fortunes, would be a source of such continual and endless vexation as no people could support…. The proprietor of stock is properly a citizen of the world, and is not necessarily attached to any particular country. He would be apt to abandon the country in which he was exposed to a vexatious inquisition, in order to be assessed to a burdensome tax, and would remove his stock to some other country where he could either carry on his business, or enjoy his fortune more at his ease. By removing his stock he would put an end to all the industry which it had maintained in the country which he left. Stock cultivates land; stock employs labour. A tax which tended to drive away stock from any particular country would so far tend to dry up every source of revenue both to the sovereign and to the society. Not only the profits of stock, but the rent of land and the wages of labour would necessarily be more or less diminished by its removal."

Vegard Martinsen har skrevet en meget fyldig oppsummering av boken, som du finner ved å trykke her.