Fra 23. juni ble såkalt tick size, altså det minste endringsintervall en aksje kan handles i, i området  50 - 150 kr endret fra 50 til 25 øre. Som begrunnelse hadde Oslo Børs at dette ga muligheter for mindre spread og dermed økt sannsynlighet for økt likviditet. Det er i og for seg sant og det kan bedre tradingforholdene på Oslo Børs, men fortsatt er jo en spread 50,00 - 50,25 kr 0,5%, noe som er forholdsvis mye. Det virker heller ikke særlig konsekvent så lenge tick size mellom 10 og 50 kr opprettholdes. En spread mellom 10 og 10,1 er strengt tatt ikke noe bedre enn en mellom 50,00 og 50,50 kr - det er jo fortatt på en hel prosent. I tillegg er overgangen fra spreaden 9,99 - 10,00 til 10,00 - 10,10 dobbelt så stor som overgangen fra 49,90 - 50,00 til 50,50 - 50,50. Den første overgangen er fra ca 0,1% til 1,0%, den andre fra ca 0,2% til 1,0%.

I forhold til den forestående harmoniseringen i NOREX-landene, som forøvrig ikke går særlig raskt, er heller ikke en ny tick size mellom 50 og 150 kr særlig langsiktig siden ingen av de andre NOREX-landene har en spesiell tick size i et slikt intervall. Særlig logisk virker ikke grensen ved 150, oppdelinger ved 1, 5, 10, 50, 100, 500, 1000 osv virker mer naturlig også i forhold til andre intervaller i både Norge og resten av NOREX.  

Bakgrunnen for endringen oppgir Oslo Børs å være en oppfatning om at endringsintervallet (tick size) for aksjer som handles rett over 50 kr var for stort. Beslutningen har kommet etter dialog med investorer, selskaper og medlemmer av Oslo Børs. Noe påfallende er det at store selskaper som Amersham og Statoil for tiden ligger i dette området. Det kan virke enda mer påfallende at tick size endringen ble gjort mellom 50 kr og det noe forunderlige 150 kr siden hele 11 av aksjene som pr. 7. juli inngår i OBX-indeksen ligger i dette intervallet, 6 under 100 og 5 over 100. Disse store selskapene i sammen og deres investorer har formodentlig langt større påvirkningskraft enn Nera og Telecomputing som er de største i det kritiske området fra 10 kr og opp mot 20 kr og de eneste som inngår i OBX-indeksen. Samtidig skulle man tro at meglerhusene er mer opptatt av spread og likviditet i de største virksomhetene siden det er der de innhenter mest kurtasje. Dermed er det ganske klare indikasjoner på hvorfor endringen er foretatt i dette og bare dette noe merkelige intervallet, spesielt når det i børsmeldingen 23.juni sies at beslutningen er tatt ”etter dialog med investorer, selskaper og medlemmer”. Det er bra spreaden minskes for å bedre likviditeten, noe spesielt utenlandske investorer og tradere er opptatt av, men for å sikre likebehandling og Oslo Børs’ troverdighet, burde en lignende endring blitt gjort fra 10 kr og oppover også. Allikevel kan en tick size på 25 øre være en brukbar idê, men da bør det ihvertfall gjennomføres mer konsistent, for eksempel slik:

 0,00 – 10,00                           0,01

10,00 – 50,00                          0,05

50,00 – 100,00                       0,25

100,00 – 500,00                      0,50

500,00 – 1000,00                    2,50

1000,00 –                                5,00

osv.

Tick size kan gjerne gjøres enda mindre, men dette virker ikke særlig realistisk foreløpig. Allikevel sikrer dette ihvertfall at overgangen fra under til over 10 kr blir mindre og at det er mulighet for maksimumsspread på 0,5 % for alle aksjer som handles over 2 kr. Det vil antagelig være lite hensiktsmessig å dele opp under 1 øre, pennystocks som Stepstone og Pan Fish bør heller vurdere en omvendt splitt for å kunne bedre likviditeten i sine verdipapirer. Selvsagt har både investorer og tradere blitt tilbakeholdne i forhold til Stepstone når spreaden kan være så høy som 20-25 % med risikoen det innebærer, det er ikke bare konkursfaren som er grunnen.

Oslo Børs bør nå konsentrere seg om å sette seg sammen med Stockholmsbørsen, Københavns Fondsbørs og Islands Fondsbørs for å lage et harmonisert system. Det er jo en god stund siden dette samarbeidet ble inngått så det ville være på høy tid å forsøke å få i stand noe felles istedenfor å lage egne endringer som etter all sannsynlighet vil bli omgjort enda en gang når et felles NOREX-system innføres. Når en slik felles løsning forhåpentligvis gjennomføres om ikke altfor lang tid, bør en mer langsiktig løsning kunne finnes og liten spread bør prioriteres. Lite er i veien for at Norge, Sverige og Danmark bør kunne ha felles tick size siden det er forholdsvis liten forskjell mellom styrken i den norske, svenske og danske kronen, det er noe mer usikkert med den relativt svake islandske krone. Et forslag kunne være:

 0,00 – 10,00                            0,01

10,00 – 50,00                          0,02

50,00 – 100,00                        0,05

100,00 – 500,00                      0,20

500,00 – 1000,00                     0,50

1000,00 –                                2,00

osv.

Her er overgangene små, systemet konsistent og det er mulighet for maksimumsspread på 0,2 % med tilstrekkelig aktivitet i aksjen. I intervallene 10 – 50 kr og 100 – 500 kr kunne tick size ha blitt redusert ytterligere til henholdsvis 0,01 og 0,10, men dette ville ikke ha så mye for seg så lenge aktiviteten er forholdsvis lav. Ordrebildene, ihvertfall de med kun 5 dybder, vil også kunne virke uryddige, lite oversiktlige og lett manipulerbare.

Et konsistent system med mindre tick sizes og dermed mulighet for lavere spread vil til en hvis  kunne bidra til sårt tiltrengt likviditet for Oslo Børs. Norske aksjer kan bli mer attraktive for både norske og utenlandske investorer i tillegg til tradere. I Norge ser man ikke særlig mange positive sider med tradere og forholdene er dårlig tilrettelagt, dermed har mange av de seriøse flyttet seg over til hovedsaklig USA hvor lavere kurtasje, lavere spread og bedre likviditet gjør inntjeningsmulighetene langt høyere. Trading blir kritisert som lite samfunnsnyttig av mange her hjemme, men faktum er at tradere tilfører nødvendig likviditet og dette er bare en av flere positive sider ved trading, andre skal jeg ikke komme inn på her. God likviditet er som kjent viktig for interessen blant investorer og  en ”riktig” verdsettelse, noe samfunnet så absolutt er tjent med.