Dette er overskriften i flere aviser etter at WTO-forhandlingene om liberaliseringen av landbruksprodukter ble vedtatt i dag. Norges Bondelag regner ut at støtteordninger på mer enn 3,8 milliarder kroner blir borte og at 20.000 arbeidsplasser relatert til jordbruket faller bort. Samtidig vil mye av tollvernet på import forsvinne.

Jeg har ikke lest avtalen, men forstår det slik at handel med landbruksprodukter liberaliseres. WTO-avtalen er selvfølgelig kostabar for norske bønder, de lever jo på overføringer fra oss skattebetalere, men for oss andre 97,2% som ikke er bønder er dette godt nytt. Dette betyr større frihet for oss til å kjøpe de varene vi ønsker uten at byråkrater bestemmer hva vi skal få lov til å kjøpe, selv om dette er milevis fra å være et fritt marked. Det riktige er derfor å si at avtalen er kostbar for bøndene, men en lykke for konsumentene.

Hvor lenge skal vi subsidiere norsk landbruk? Regnestykket til Norsk Bondelag er skremmende: Hvis det er slik at at bortfallet på 3,8 milliarder kroner gir slutt på 20.000 arbeidsplasser, betyr dette at hver arbeidsplass er subsidiert med 190.000 kroner. Argumentet om at subsidieringer gir sysselsetting er bare tull fra ende til annen. De 3,8 milliarder kroner tilhører oss skattebetalere. Enten vil det offentlige bruke 3,8 milliarder på andre ting og dermed etterspørre varer og tjenester og gi økt sysselsetting, eller så vil lavere subsidier føre til lavere skatter og avgifter, noe som igjen øker etterspørsel etter varer og tjenester når vi får mer penger å rutte med. Problemet er selvfølgelig at alle vil se at sysselsettingen faller i landbruket, men de færreste ser at sysselsettingen stiger i andre sektorer. Alle vurderer bare hva vi ser, men ikke hva vi ikke ser, slik som i dette tilfellet. 

En liten digresjon til slutt. For å vise galskapen i subsidieringen av landbruket i rike land, så les dette om bomullsproduksjonen i USA:

"Det var i 2003 at Brasil klagde USA inn for WTO da det ble avslørt at USA i perioden 1999-2003 hadde subsidiert bomullsdyrkerne med 12,4 milliarder dollar (ca. 85 milliarder kroner). I samme periode omsatte USAs bomullsdyrkere for 13,9 milliarder dollar (ca. 96 milliarder dollar), noe som vil si at den amerikanske staten betalte 89,5 cent av hver dollar som bomullsdyrkerne omsatte." (kilde: Aftenposten 4. mai 2004).

Såvidt jeg vet er det 25.000 bomullsprodusenter i USA, noe som gir en subsidiering på 3,7 millioner kroner per produsent. Ikke rart de kjemper med nebb og klør for å beholde denne!