Smith er kjent for sin argumentasjon for frihandel, som han utdypet i An Inquiry into the Nature and Causes of the Wealth of Nations (1776). Den bør være i ethvert investeringsbibliotek. Språket kan til tider være litt tungt (over 1000 sider!), men eksemplene er lette å lese. Dette er selve bibelen for frihandel og liberalisme og viser hvordan staten bør holde fingrene unna hvis målet er å skape velstand. For alle som vil forstå kapitalismen, må denne boken leses. 

Noe av konklusjonen til Smith står allerede på de første sidene:  It is only our labour that determine the wealth of nations. For å skape velstand må hvert land arbeide riktig. Selv om målet for den enkelte er å tjene penger, vil også resten av samfunnet tjene på hans rasjonelle egeninteresse (på grunn av "den usynlige hånd):

"...neither intends to promote the public interest, nor knows how much he is promoting it...he intends only his own gain, and he is in this, as in many other cases, led by an invisible hand to promote an end which was no part of his intention...By pursuing his own interest he frequently promotes that of the society more effectually than when he really intends to promote it....I have never known much good done by those who affected to trade for the public good.....High duties and prohibitions direct people to employ capital in producing at home what they could buy cheaper from abroad.....It is as foolish for a nation as for an individual to make what can be bought cheaper....The industry of the country, therefore, is thus turned away from a more, to a less advantageous employment, and the exchangeable value of its annual produce, instead of being increased, according to the intention of the lawgiver, must necessarily be diminished by every such regulation" (sidene 484 - 487, 1994 Modern Library Edition, Penguin)

Det er selve arbeidsdelingen (division of labour) som er viktig. Mennesket har et behov for å bytte varer og tjenester, og arbeidsdeling (spesialisering) gjør at dette gjøres mer effektivt. For 200 år siden var 95% av befolkningen opptatt med å produsere mat, nå er det bare 5% som gjør det samme. Resterende er da frigjort til å produsere andre varer og tjenester. Du kan lese mer om denne arbeidsdelingen her.

Smith tar også for seg hvordan skatt virker på allokering av arbeidskraft, kapital osv. Ikke overraskende argumenterer han for at unødvendige skatter virker ødeleggende:

"Taxes on necessaries, when they have grown up to a certain height, are a curse equal to the barrenness of the earth and the inclemency of the heavens." (side 496) 

Historiebøkene lærer oss lite om hvordan skatten har påvirket samfunnet. Smith's tese er at oppgangstider skjer i perioder med lave skatter, og perioder med nedgangstider skjer etter at skattene er økt. Holland er et eksempel på det. Storhetstiden deres var på 1600-tallet, men etterhvert som skattene øket på 1700-tallet, tapte de konkurransekraft:

"In Holland the heavy taxes upon the necessaries of life have ruined......their principal manufactures, and are likely to discourage gradually even their fisheries and their trade in shipbuilding" (side 979)

(En god bok som beskriver skattens historie er For Good and Evil: The Impact of Taxes and the Course of Civilization av Charles Adams.)

En rød tråd gjennom hele boken er hvordan handel fører til økt velstand på grunn av gjensidig nytte (og at hvert land produserer det som er rasjonelt, det vil si der de har et komparativt fortrinn). Smith's argumentasjon er at en åpen økonomi vil føre til velstand for alle parter involvert. I en handel forventer begge parter å tjene på byttet, og følgelig blir ingen utnyttet på et fritt marked (så lenge det gjøres frivillig), slik mange dessverre feilaktig tror. Derimot i et regulert marked blir det ikke maksimert velstand fordi store deler av befolkningen blir tvunget til valg de ikke ønsker:

"It is the maxim of every prudent master of a family, never to make at home what it will cost more to make than to buy.... The tailor does not make his own shoes but buys them from the shoemaker....What is prudence in the conduct of every family, can scarce be folly in that of a great kingdom. If a foreign country can supply us with a commodity cheaper than we ourselves can make it, better buy it of them with some part of the product of our own industry, employed in a way in which we have some advantage."

Et bevis på at politisk og økonomisk frihet fører til velstand (slik som Smith hevder) er tabellen under som er utarbeidet av The Heritage Foundation. Sammenhengen mellom økonomisk frihet og velstand er åpenbar (økonomisk frihet er målt ut fra ti kriterier).  

Norge ligger forøvrig på 27. plass på rankingen (av 155 land), mens Hong Kong topper. USA er nummer 6.