De som beveger verden er den norske tittelen på mesterverket til Ayn Rand (Atlas Shrugged er originaltittelen på engelsk). Dette er en bok jeg anbefaler på det varmeste. Forhåpentligvis leser du videre etter å ha klikket på denne linken, slik at du får et innblikk i hva boken omhandler:

I et samfunn som "drukner" i offentlige løsninger på enhver problemstilling på grunn av en fullstendig feilaktig oppfatning om hva som er politikk, er det en befrielse å lese denne boken som tar det motsatte standpunkt: nemlig at politikkens oppgave kun er å legge til rette for gode private løsninger. Det er den rådende ideologi at politikken skal løse omtrent alle oppgaver og at borgere ustanselig skal ofre seg for dette (altruisme), men dette gir flere lover og regler som krenker individets rettigheter. Dette hindrer de produktive menneskene som vi alle er avhengige av. Bokens budskap er at velstand kan kun eksistere der det er politisk og økonomisk frihet og der hvor det offentlige kun beskytter individets rettigheter. I tillegg argumenterer Rand for at dette er det eneste moralske samfunn, nemlig laizzes-faire kapitalisme. Hennes moralske visjon er prinsippet om at ethvert individ er et mål i seg selv, og ikke et middel for andres mål. Dette er urokkelig, uansett hvem som gjør krav på den enkeltes liv og verdier, om de så kaller seg staten, kirken eller samfunnet. Kapitalismen hviler på rasjonell egeninteresse, hvor individet styres av lojaliteten til det beste i seg selv og ambisjonen om å forbedre sitt liv. Den enkeltes liv tilhører personen selv, og hvert individ bør leve sitt liv i samsvar med dette. Det skal være fravær av tvang.

Bokens filosofi er overhoet ikke tilslørt, og det er temmelig "hardcore". For mange nordmenn vil det sikkert være temmelig drøy kost å lese boken. Men den gir garantert mange gode argumenterer for en diskusjon om politikk og filosofi. 

Jeg sakser følgende utskrift fra min egen anbefalte litteratur (sjekk også link i venstre marg kalt diverse litteratur):

Dette er utvilsomt en av de beste bøkene jeg har lest. Forfatteren briljerer med utsøkt retorikk og historien er spennende, selv om det først og fremst er det filosofiske/ideologiske innholdet som er essensen. Boken er et varmt forsvar for kapitalismen og individets rettigheter. Høydepunktet er en 70 siders monolog helt på slutten av boken som er noe av det flotteste jeg noengang har lest. Det er frihet, rasjonalisme og liberalisme på alvor. Ayn Rand sitt filosofiske system baserer seg på at sansene og fornuften er eneste vei til kunnskap; etikkens formål er å oppdage de prinsipper som setter mennesket istand til å leve et lykkelig liv i denne verden - dette etiske ideal kalles rasjonell egoisme (rasjonell betyr virkelighetsorientert og logisk); samfunnet må organiseres i overensstemmelse med individers rettigheter: mennesket har ukrenkelige rettigheter utledet av dets natur som rasjonelt vesen, og derfor må alle mellommenneskelige forhold være basert på frivillighet; dvs. at laissez-faire-kapitalisme er det eneste moralske og praktiske samfunnssystem.

Dette er sikkert en bok du vil elske eller hate. For oss som opererer i et fritt marked og utøver handel (på børsen), vil jeg sterkt anbefale boken. Den bør være selvskreven i et investeringsbibliotek. Denne boken er oversatt til norsk (De som beveger verden). Atlas Shrugged selger over 100.000 eksemplarer hvert år, nesten 50 år etter at boken ble utgitt (og er i flere amerikanske aviser kåret til den mest innflytelsesrike boken noengang skrevet).

Boken handler om en mann som sa han skulle stoppe det som driver verden fremover - nemlig John Galt. Hovedpersonene er allikevel Dagny Taggart, som driver et jernbaneselskap, og Hank Rearden, som leder et stålverk. Disse forsøker å drive sin forretningsvirksomhet i et USA som er i ferd med å bryte sammen. Årsaken til sammenbruddet er et stadig økende antall offentlige inngrep i økonomien, og disse inngrepene fører naturligvis til en stadig økende lammelse av enhver produktiv virksomhet. Rand argumenterer at penger "stjeles" fra de som produserer og gis til de som ikke produserer. 

Til tross for de hindringene som myndighetene legger i veien for deres virksomhet, og til tross for stadig beskyldninger om at de utbytter sine ansatte og bare tenker på profitt, forsøker Dagny Taggart og Hank Rearden som best de kan å drive sine virksomheter; de produserer varer/tjenester som det er etterspørsel etter, dvs. som folk trenger. Men samtidig oppdager de omkring seg at flere og flere av samfunnets ledende personer - forfattere, komponister, akademikere, entreprenører, oppfinnere og industriledere - rett og slett blir borte. Det blir færre og færre igjen av de som er istand til å holde samfunnet i gang ("the prime movers" forsvinner). Etterhvert finner Dagny Taggart og Hank Rearden ut at årsaken til at de andre industrilederne forsvinner...De er på streik! Når disse ledende personene blir borte, bryter samfunnet sammen. De som er i stand til å tenke rasjonelt og visjonært er borte fra samfunnet.

Rand argumenterer for at det er de som tar sjanser, risiko og som er villig til å starte virksomhet som beveger verden. Som et eksempel brukte hun byggingen av et hus:

Du kommer bort til en anleggsplass og går bort til mureren som legger murstein. Du spør han hva han gjør og han svarer: - Jeg murer. Litt lenger borte står en snekker og du spør ham hva han gjør: - Jeg snekrer en vegg. 50 meter borte ser du en mann som sitter over et skrivebord, det er en ingeniør, og du spør ham hva han gjør: - Jeg bygger et hus, svarer han. Moralen er at arbeiderne bare tilbyr sin arbeidskraft, men mangler visjonene for å skape noe slik som ingeniøren. 

Eneste minuset er at boken er så lang at den vil skremme vekk mange (den norske versjonen er på 1200 sider).